Vestlandet har en svært varierende natur fra høyfjellsområdene som hver seg mot øst og ned til fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende og ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt med jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er en av Norges viktigste jorbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Det er her også de fleste menneskene bor, mens langs fjordene og fjellene bor det ganske få mennesker. Fjorder Vestlandet er kjent for sine store fjorder. Her ligger en av verdens lengste fjorder. Den eneste større enn Sognefjorden og Hardangerfjorden i utlandet er Scoresbysundet på Grønland. Jordbruk Jæren er det mest kjente og største jorbruksområdet på Vestlandet. Rogaland er det nest viktigste jordbruksfylket i landet, der nesten 12% av arealet er jorbruksområder. Etter kommer Møre og Romsdal med over 4%. Klima Klimaet på vestlandet er relativt mildt. Dette skyldes det varme hav-vannet som Golf-strømmen fører opp langs kysten vår. Vi har komfortable sommertemeraturer på mellom 15 og 20 grader Celsius, periodevis 25-30 grader. Vannet varierer fra 4-8 grader tidlig om våren til 18-20 grader på sein-sommeren. Vest-landet har mye nedbør gjennom hele året. I sommermånedene er det mindre regnfall, og spesielt i Nærøyfjorden er det lite regn på denne tiden av året, sammenlignet med nærliggende områder.
Det var ikke lett å være selvforsynt med korn og poteter i de bratte fjellene. Det krevdes mye slit for å få høstens grøde av bygg og havre i hus. Dette er fiskerbondens land.
Jakt og fangst har sterke tradisjoner i Sogn og Fjordane. Gårdene de fleste steder hadde relativt lite dyrkbart land. Det ble dyrket noe korn, men det var mest beite- og slåtteland.
Sogn og Fjordane var fylket der rovdyr som ulv, jerv og bjørn representerte en fare for husdyrene som var på beite langt oppe i fjellene. For bøndene i dette området var det i tidligere tider viktig å være selvforsynt med både mat og klær.
Typiske viktige råvarer på vestlandet er melk, salt, bygg, havre, erter.
Melkeprodukter som ost, smør og myse var viktig. Fersk helmelk ble ikke drukket før på 1900-tallet.
Endringer i kostholdstradisjonene
Tross geografiske og sosiale forskjeller hadde det tradisjonelle kostholdet sterke fellestrekk over hele landet. Tradisjonen var også relativt stabil fra middelalderen frem til 1800-tallet, da kraftig befolkningsøkning, fremvekst av industri og bydannelse, oppheving av handelsprivilegier og utskifting av jordeiendommer førte til store endringer i økonomien. Pengehusholdningen overtok etter naturalhusholdningen, bøndene solgte sine varer for penger, og kjøpte importerte produkter som kaffe, margarin, sirup og sukker. Siktet rug og hvete ble mote som brødmel. Hagebær og frukt ble saftet og syltet. Støpejernskomfyren ble vanlig over hele landet frem mot 1900-tallet.
Landskapet
Vestlandet har en svært varierende natur fra høyfjellsområdene som hver seg mot øst og ned til fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende og ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt med jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er en av Norges viktigste jorbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Det er her også de fleste menneskene bor, mens langs fjordene og fjellene bor det ganske få mennesker.Fjorder
Vestlandet er kjent for sine store fjorder. Her ligger en av verdens lengste fjorder. Den eneste større enn Sognefjorden og Hardangerfjorden i utlandet er Scoresbysundet på Grønland.
Jordbruk
Jæren er det mest kjente og største jorbruksområdet på Vestlandet. Rogaland er det nest viktigste jordbruksfylket i landet, der nesten 12% av arealet er jorbruksområder. Etter kommer Møre og Romsdal med over 4%.
Klima
Klimaet på vestlandet er relativt mildt. Dette skyldes det varme hav-vannet som Golf-strømmen fører opp langs kysten vår. Vi har komfortable sommertemeraturer på mellom 15 og 20 grader Celsius, periodevis 25-30 grader. Vannet varierer fra 4-8 grader tidlig om våren til 18-20 grader på sein-sommeren.
Vest-landet har mye nedbør gjennom hele året. I sommermånedene er det mindre regnfall, og spesielt i Nærøyfjorden er det lite regn på denne tiden av året, sammenlignet med nærliggende områder.
Det var ikke lett å være selvforsynt med korn og poteter i de bratte fjellene. Det krevdes mye slit for å få høstens grøde av bygg og havre i hus. Dette er fiskerbondens land.
Jakt og fangst har sterke tradisjoner i Sogn og Fjordane. Gårdene de fleste steder hadde relativt lite dyrkbart land. Det ble dyrket noe korn, men det var mest beite- og slåtteland.
Sogn og Fjordane var fylket der rovdyr som ulv, jerv og bjørn representerte en fare for husdyrene som var på beite langt oppe i fjellene. For bøndene i dette området var det i tidligere tider viktig å være selvforsynt med både mat og klær.
Typiske viktige råvarer på vestlandet er melk, salt, bygg, havre, erter.
Melkeprodukter som ost, smør og myse var viktig. Fersk helmelk ble ikke drukket før på 1900-tallet.
Endringer i kostholdstradisjonene
Tross geografiske og sosiale forskjeller hadde det tradisjonelle kostholdet sterke fellestrekk over hele landet. Tradisjonen var også relativt stabil fra middelalderen frem til 1800-tallet, da kraftig befolkningsøkning, fremvekst av industri og bydannelse, oppheving av handelsprivilegier og utskifting av jordeiendommer førte til store endringer i økonomien. Pengehusholdningen overtok etter naturalhusholdningen, bøndene solgte sine varer for penger, og kjøpte importerte produkter som kaffe, margarin, sirup og sukker. Siktet rug og hvete ble mote som brødmel. Hagebær og frukt ble saftet og syltet. Støpejernskomfyren ble vanlig over hele landet frem mot 1900-tallet.
Typiske Retter fra Vestlandet:
Lammeskanke
Kilder: http://www.nordicventures.com/havkajakkhtml_no/vaerogklima_kayak.htm
http://www.snl.no
http://matoppskrift.no